Tovingens historie

Å tove ull er en av verdens eldste teknikker. Man antar at filting av ull er en eldre teknikk enn spinnekunsten. Historisk er det steppefolk og nomadestammer i Øst, som Russland, Mongolia og Kina som har benyttet filt på den mest mangfoldige måten. De eldste funnene av filt er fra Actai-fjellene i grenseområdet mellom Russland og Mongolia. Disse funnene daterer seg til ca. 600 år f. Kr. Man går ut fra at det var nomadestammene som brakte teknikken videre til Hellas og Roma, og derfra over i Europeisk historie. Toving har en enkle fremstillingsprosess som ikke krevde mye utstyr og i tillegg hadde de rik tilgang på ull fra sauer. Dette gjorde at toving ble en ettertraktet fremstillingsmåte av tekstiler som passet vandrefolket godt.

 I Norge har det også vært en direkte innflytelse fra Russland og Finland. Også i våre dager er filtetradisjonene levende hos enkelte Asiatiske nomadestammer.I Norden kan man finne skriftlige kilder om sadler av filt, hodeplagg og kapper fra islandske sagaer. Toving kalles også filting. "Toving" eller "tova" er det oldnorske ordet for å filte, og i Norge i dag bruker vi fortsatt ordet tove.De eldste norske filtfunn stammer fra Hordaland fylke, hvor man fant en bronseurne fra 500-tallet. I urnen lå den dødes brente knokler pakket inn i to stykker med filt på 35-40 cm.I de Nordiske landene brukte man tovede kapper i strid og kamp i middelalderen (ca. år 1000) for å beskytte seg og hesten. Kappene var tette og fungerte som en rustning.I Nord-Norge er filtetradisjonen å tove tøfler fremdeles levende. Tovede vintersko har vært vanlige her i landet opp gjennom tidene. I spesielt Finnmark kom det kjøpmenn fra Russland og solgte støvler av tovet ull. Disse var svært varme og gode å bruke i kaldt klima. Rundt på gårdene tovet kvinnene sokker til innebruk. Skulle sokkene brukes ute, fikk de påsydd lærsåler. Slike sko brukte bl.a. den norske troppen som skulle representere Norge under vinter OL(1952). På Osterøy i Hordaland har man like til i dag, produsert den kjente Haustøffelen eller også kalt Pampus, med sin karakteristiske skinnsåle og hempe. Denne tøffelen ble produsert av småprodusenter rundt om på gårdene og levert til alle landets Husflidsbutikker i en årrekke.

Filting av hatter er kjent i Norden så vel som i hele Europa. Tove-teknikken har stått i fare for å bli glemt, men i de senere år ser det ut som om toving av ull er tatt opp igjen av mange. Den gamle nordiske tradisjonen å filte tøfler, vester, votter, hatter osv. kan man i dag lære på kurs eller gjennom et godt utvalg av hobbybøker om toving.